Filmversjonen av «Mean Girls» fra 2024 skaper stor oppsikt

For fans av den ikoniske kultklassikeren Mean Girls fra 2004 har lanseringen av musikalversjonen blitt møtt med en blanding av skepsis og nysgjerrighet. Den nyeste filmen, som er basert på Broadway-forestillingen fra 2017, får imidlertid gode anmeldelser og byr på en ny vinkling på den elskede high school-historien.

Filmen er regissert av Samantha Jayne og Arturo Perez Jr, som begge debuterer i regissørstolen, og klarer å finne en fin balanse mellom å hylle originalen og å tilføre den den moderne energien fra Gen Z-æraen. Filmen, som varer i 112 minutter, fenger med sin friske, dynamiske og underholdende stil, noe som skiller den fra forgjengeren fra begynnelsen av 2000-tallet.

Musikknumrene er hovedsakelig hentet fra teaterforestillingen, med noen få nye tillegg. Regissørene utnytter disse øyeblikkene til å overraske publikum og skaper uventede vendinger som gir nytt liv til kjente scener, for eksempel en Halloween-fest som forvandles til en trance-rave.

Handlingen følger den velkjente historien om en nykommer, Cady Heron, som må finne seg til rette i de farlige farvannene blant gjengene på videregående, særlig den beryktede «Plastics»-gjengen. Tina Fey er tilbake som produsent, hovedrolleinnehaver og manusforfatter, og fletter på en smart måte de harde realitetene ved sosiale medier inn i fortellingen. Hver eneste sosiale tabbe blir viralt stoff for TikTok, Instagram Live og Snapchat, noe som gir den tidløse historien et moderne preg.

Skuespillerne leverer fremragende prestasjoner og klarer å tre ut av skyggen av de opprinnelige stjernene. Renée Rapps tolkning av Regina George er fengslende; hun fremstiller topprovdyret med sensuell strenghet, uten noensinne å gli over i ren og skjær foraktelighet. Bebe Wood og Avantika Vandanapu skinner i rollene som henholdsvis Gretchen og Karen, og tilfører ensemblet sitt komiske preg.

I et dristig grep fremstår Angourie Rices Cady som mer overbevisende enn Lindsay Lohans tolkning fra 2004. Rice omfavner karakterens intensitet og det faktum at hun er lite sympatisk, og gir dermed et nytt perspektiv på rollen. Biroller som Auliʻi Cravalhos Janis og Jaquel Spiveys Damian får sin plass i rampelyset og viser frem talentene sine i minneverdige musikalske innslag.